Fra trebåtbygging til dataprogrammert broderi

Hans Hamid Rasmussen, Den unge Klyklav Anni & Otto Ditlefssamling i København. Håndog maskin broderi

Fra trebåtbygging til dataprogrammert broderi

Samtale med Hans Hamid Rasmussen

Hvordan vi forholder oss kroppslig til opplevelse av språk er et sentralt tema for Hans Hamid Rasmussen, hvordan språket fungerer som et grunnlag for å nærme seg verdenen rundt oss.

2. November 2008


Rasmussen arbeider med historiske temaer knyttet til eget liv, og prosessen i atelieret medfører studier innenfor litteratur og filosofi i tillegg til egne søkende observasjoner. Han har en sammensatt bakgrunn med første barneår i Algerie, ett år i Ungarn før han som syvåring kom til Norge. Siden den tid har han tråkket sine barnesko i indre Østfold, gått på trebåtbyggeskole og arbeidet med båtbygging på vestlandet. Han har foto- utdannelse fra Konstfackskolan i Stockholm før han begynte på skulpturlinjen ved Statens Kunstakademi på slutten av 1980-årene. Etter endt akademiutdanning i 1993 har han arbeidet som utøvende kunstner med nål og tråd innenfor ulike broderiteknikker. De siste fire årene har han vært tilknyttet Kunstakademiet i Trondheim og NTNU som stipendiat med et doktorgradsprosjekt som ble avsluttet høsten 2007.

Arbeidet med trebåtbygging har vært veldig viktig for meg, det å forstå materialet er stille kunn- skap, du kan ikke teoretisk fortelle en person hvordan du skal lage en trebåt. Du må lage den selv for å vite hvordan det skal gjøres, hvordan to bord skal passe sammen. Det kunne være veldig frustrerende ikke å kunne klare å tenke hvordan to bord skulle passe sammen. Dette uttrykker en taktil form for kunnskap.

Det at han har valgt tekstilen som et uttrykksmiddel i møtet og i formuleringen sine egne kunstneriske problemstillinger forklarer han med materialets romlige potensial. Tekstil er et materiale som alle mennesker har et forhold til og som vi bokstavelig talt kommer i kontakt med hver eneste dag. I silke og bomull arbeider han med små detaljerte broderte figurer, animasjoner eller elementer han henter fra fotografier. I motsetning til maleriet hvor fortellingen har visuelle brudd i flaten søker han romlige plan i fortellingsstrukturen, en form for tekstile skulpturer hvor handlingen foregår i ulike plan. Her innfører han tredimensjonale elementer uten å bryte opp kontinuiteten i fortellingen.

Jeg arbeider med ulike temaer, prøver ut både det formale og selve figuren i rommet. Det må oppstå en kontakt mellom disse om det skal fungere. Jeg arbeider derfor ofte i relieff, i ulike plan 6 cm innenfor og utenfor. Jeg bruker relieffet som et virkemiddel i fortellingen, ikke som en dramatisk effekt. Mitt ønske om å uttrykke en personlig historie brytes mot tekstilens fysiske, romlige og objektive egenskaper.

I planleggingen benytter han fotografi og skisser som han bearbeider digitalt på datamaskinen, den praktiske utførelse kan enten foregå gjennom håndarbeid eller maskinelt. Gjennom et dataprogram kan han overføre den ferdige komposisjon til en symaskin som ”printer” ut fra det programmerte. Prosessen her medfører et omfattende arbeid med stingsetting og detaljering som er meget arbeidskrevende.

Jeg har oppdaget at det tar vel så mye tid å utvikle et dataprogrammert broderi som det ville tatt å brodere for hånd, men da det først er på data, kan jeg jo sy ut mange eksemplarer.

Rasmussens arbeider overskrider ofte det vi forbinder med tradisjonell tekstilkunst, og kan muligens betegnes som objekter heller enn tekstiler. Han bearbeider den maskinbroderte utgaven gjennom å skifte farge og ulike kvaliteter tråder, han kan klippe og lime eller brodere for hånd over. Han arbeider selv direkte med symaskinen og modellerer tredimensjonalt, eller han kan brodere løse enkeltelementer for hånd som kan plasseres i komposisjonen etter behov. På denne måten kan helheten forandres og verket holdes i en kontinuer- lig prosess. Denne tilnærmingsmåten skiller seg fra hans tidlige arbeider hvor han kunne sitte måned etter måned med den fineste nål og tråd og brodere for hånd.

Tematisk arbeider Rasmussen nå med Kasbaen som modell for sine komposisjoner. Dette er en byplan vi blant annet finner i Algerie, og som i sin struktur består av en uendelighet av rom og passasjer. Det er i disse rommene historiene oppstår. Det kan være personlige minner, det kan være slektshistorier, det kan være kollektive historier i form av krig og religiøse hendelser eller det kan være aktuelle politiske historier fra i dag. Det er her språket kommer inn som et viktig element i den kulturelle identitet. Hans Hamid Rasmussen formulerer spørsmålene: Hva ligger det i det å være algirer? Hvordan virker minnene om Algerie i møte med norsk kultur? Hvordan lever disse minnene inn i den realiteten jeg lever i og i det språket jeg snakker i dag?

Jeg har også selv slekt i kasbaen, og jeg har begynt å fylle kasbaen min med historier. En kryssing av mitt eget liv og en konseptuell modell…

<p>Hans Hamid Rasmussen, Lake 90x75cm<br />
Hånd og maskinbroderi<br />
Foto: Henriette Berg Thomassen</p>

Hans Hamid Rasmussen, Lake 90x75cm
Hånd og maskinbroderi
Foto: Henriette Berg Thomassen

Utskriftsvennlig versjon av denne artikkelen

Legg inn din kommentar

Navn:
E-post:
Web:
Kommentar:

Husk meg?

Send meg en mail når noen svarer?

Spørsmål:

Hvilken dag kommer før søndag?

svar her: