Louise Bourgeois

Louise Bourgeois, No escape, 1989, 250x250x200cm. Foto: Runa Boger

Louise Bourgeois

Galleri Star på Vestfossen har i sommer presentert den franske kunstneren Louise Bourgeois.

23. June 2006


Louise Bourgeois var den første kunstner som ble invitert til å stille ut i Turbine Hall på Tate Modern i 1999, samme år mottok hun pris på Veneziabiennalen. I 2007 skal Tate Modern i London arrangere en omfattende retrospektiv utstilling som faller sammen med hennes 95 års fødselsdag. Utstillingen er også planlagt vist i Pompidou-senteret i Paris, Guggenheim i New York og i Los Angeles Samtidsmuseum.

Tekstilkunst vil i 2007-nummeret presentere en mer omfattende artikkel om Bourgeois’ kunstnerskap og den retrospektive utstillingen.

Louise Bourgeois har en bemerkelses-verdig og imponerende kunstnerisk karriere. Hun ble født i Paris i 1911 og flyttet til New York i 1938 hvor hun i en alder av 94 år fremdeles er aktiv. Hun er et levende eksempel på at høy alder ikke er noen hindring for kreativ fornyelse og originalitet. Bourgeois er en kunstner som skaper kunst med et sterkt selvbiografisk- og feministisk innhold. Hun har i alle år hatt en kontinuerlig utstillingsvirksomhet, men ble først kjent for et større publikum med en retrospektiv utstilling på Museum of Modern Art i New York 1982 - i en alder av sytti år.
Internasjonalt kjent ble hun som representant for USA på Veneziabiennalen i 1993. I dag tilhører hun eliten innen den internasjonale samtidskunsten.
På Vestfossen er Louise Bourgeois presentert med tilsammen seks arbeider. En stor skulpturell installasjon i tre og metall og fem mindre bilder, tegninger og collager av tekstil. I tillegg vises videoer hvor hun selv forteller om sine prosesser og sitt daglige kunstneriske virke.
Installasjonen No escape er uten tvil hovedverket og troner midt i utstillingsrommet i Galleri Star. Lokalet er et rått fabrikklokale med avskallede murvegger og synlige armeringsjern i taket. Det grovt utformede rommet bidrar til å forsterke inntrykket av det psykologiske aspektet i verket. Paradokset er at lokalets utforming og skulpturens plassering i rommet skaper en uklar oppfattelse av skulpturens form og i neste fase betrakterens oppfattelse av installasjonens ikonografi.
No escape oppfattes som en monumental rundskulptur med en tydelig for- og bakside. Størrelsen er ca 3x3m og høyden ca 2,5m. Installasjonen består av fire frittstående elementer. Hovedelementet er en hvitmalt trapp i forkant markert med massive, kvadratiske trepåler/tømmerstokker. Fire hengslete jernplater danner bak- og sidevegger. Skulpturens enkelte deler er geometriske og ordnet symmetrisk i forhold til hverandre.
Trematerialet er gammelt og slitt, jernplatene rustne og eroderte. Trepålene/stokkene ser ut som de har tilbragt tidligere tider under vann og gir assosiasjoner til skipstrafikk og pålene i Venezia. De hvite, nedslitte trappetrinnene fører tanken mot sykehus og institusjonsmiljø. No escape er laget av materialer hvor natur, vær og tid har formet et taktilt uttrykk. En slags readymade - ikke skapt av kunstnerhånd, men hvor elementer er tatt ut av sin naturlige tilhørighet og satt sammen ut fra Bourgeois gitte konsultasjoner og gitt en ny mening.
Skulpturen er plassert midt i rommet mellom to røde jernsøyler – disse kan ved første øyekast synes som de er en del av installasjonen. Det oppstår en symbiose mellom rom og skulptur. Når man kommer inn i utstillingsrommet møter man skulpturen fra siden. Forsiden vender mot veggen hvor collagene henger - dette gir kort sikt til trappen og forstyrrer forholdet mellom skulpturen som form og rommet den står i. No escape er et dramatisk verk, ladet med symbolikk. Som en tredimensjonal skulptur krever den rom og luft - som kroppsmetafor for et traumatisk minne fra fortiden er dette kanskje det rette miljø; innestengt og klemt ned av omgivelsene/taket.
Det er nærliggende å trekke paralleller til Per Inge Bjørlos installasjon Indre rom på Museet for samtidskunst. Det psykologiske aspektet og skulpturen som metafor er sammlignbar. Bjørlos trapp gir konnotasjoner til det indre rom i menneskets psyke. Trappen fører til et fysisk indre rom: et varmt, innestengt, sterkt avgrenset, trangt rom - et sted hvor det ikke er godt å være.
Bourgeois’ trapp leder ingen steder, Bogereller vet vi egentlig hvor? Trappen fører opp - til en avgrunn, et vakkert landskap eller en ny fremtid. Som jeg ser det åpner denne trappen for muligheter som gir assosiasjoner om håp. Dog henspeiler tittelen på noe annet: No escape – det finnes ingen utvei.
Kontrastene på denne utstillingen er slående - den store dominerende skulpturen og de små collagene på veggen.
Utstillingens sammensetning kan ogå ses som typisk for Bourgeois’ kunstnerskap. Hun er opptatt av det todelte - dualismen som en essens i livet; det vitenskaplige og det romantiske, det maskuline og det feminine, det geometriske og det organiske, det enkle og det komplekse, det permanente og det flyktige, det figurative og det abstrakte, suksess og fiasko, gammel og ung, den første kreative visjonen og det endelige resultat osv.
- Den sanne eksorisme kan man kun utføre i skulptur. Tegning er en sval og heelende aktivitet,1 har Bourgeois uttalt i et intervju.
Slik føles det også som betrakter på denne utstillingen. Tegningene og tekstilcollagene oppleves som kontemplative og feminine i kontrast til den maskuline og rå skulpturen. No ecsape krever oppmerksomhet, bildene er unnselige, men sterke i uttrykket i sin tilsynelatende enkelhet.
Tekstilcollagene er som en slags stofftegninger laget av stripete bomullstoffer. Stoffet er klippet i geometriske former og sydd sammen til en flate, 40x50 cm. Vertikale og horisontale linjer danner en kaleidoskopliknende komposisjon eller en uregelmessig prismeformasjon. Stripene i stoffets mønster skaper bevegelse og perspektiv. Bildene får karakter av tredimensjonal form gjennom bruk av stoff og søm.
Et estetisk nett av fine tråder som minner om spindelvev.
Ut i fra traumatiske opplevelse i barndommen kan spindelvevmønsteret ses som et symbol på ønsket om å holde en splittet familie samlet. ”I have always had the fear of being separated and abandoned. The sewing is my attempt to keep things together and make things whole.”2 Det tekstile materialet og håndarbeide med tråd, søm og stopping er handlinger knyttet til minner fra Bourgeois barndom. Hennes foreldre drev et restaureringsverksted for gobeliner og vevde tapeter. Hun var som barn omgitt av fibermateriale, stoff og tråder, og dette kommer til uttrykk i flere av hennes verk.
Louise Bourgeois bruker sin kunst til å se bakover. Hun er opptatt av menneskets hukommelse, minner, det ubevisste og gjenskaper sine egne erfaringer. ”All my work in the past fifty years, all my subjects, have found their inspiration in my childhood.”3 For Bourgeois handler det mindre om meningen med hennes arbeider - mer om de emosjonelle kreftene som ligger bak. Hun bruker sin egen livserfaring som inspirasjon og henter fortsatt fram minner fra barndommen. Ved å tingliggjøre sine føleser settes en prosess i gang som som bidrar til en økt forståelse for selvet. Minner fra fortiden og deres emosjoneller resonanser gir gjenklang i nåtiden og inntrykkene forsterkes. Bourgeois bruker kunsten som en form for psykoanalyse.4
Louise Bourgeois var på 40- og 50- tallet påvirket av surrealistene og deres vekt på det psykoanalytiske aspektet i kunsten. På 60-tallet ble hun involvert i den feministiske kunsten og blir i kunsthistorien i blant presentert sammen med Eva Hesse. Selv har hun holdt fast ved at hun ikke oppfatter seg som en ekte feminist, men som spesialist på det feminine.5
Bourgeois fortsetter å la seg inspirere av sin barndom og sitt kvinnelige erfarings-grunnlag. Hennes eiendommelige karriere forteller noe om kvinnelige kunstneres arbeidsvilkår i en mannsdominert kunstverden hvor de maskuline verdier har vært og fremdeles er rådende. Det vitner også om en sterk vilje til holde på sitt - sin egen uttrykksform, uavhengig av tid og trender. Et kunstnerskap til oppmuntring og inspirasjon, spesielt for andre kvinnelige kunstnere.

1) Louise Bourgeois, Writings and Interview 1923-1997, Violette Editions, London
2) Press release, Roni Horn and Louise Bourgeois Drawings, Hauser & Wirth Zurich, 2006
3) Bourgeois, Writings and Interviews 1923-1997
4) Art facts, Net: Louise Bourgeois
5) Edward Lucie-Smith, Store kunstnere i det 20. århundrede, Gyldendal Fakta 1999

<p>Louise Bourgeois, Fabric Bour 6823/2004, 40x50cm / Louise Bourgeois, Fabric Bour 6826/2004, 40x50cm</p>

Louise Bourgeois, Fabric Bour 6823/2004, 40x50cm / Louise Bourgeois, Fabric Bour 6826/2004, 40x50cm

Utskriftsvennlig versjon av denne artikkelen

Legg inn din kommentar

Navn:
E-post:
Web:
Kommentar:

Husk meg?

Send meg en mail når noen svarer?

Spørsmål:

Hvilken dag kommer før søndag?

svar her: