MED TO PINNER FRA KORS TIL HANDLING

Artist: Magda Sayeg
Photographer: Mike Piscitelli
Commisioned by: Insight 51
Date: September 2010
Location: Bali, Indonesia

MED TO PINNER FRA KORS TIL HANDLING

“Making things for ourselves gives us a sense of wonder, agency, and possibilities in the world”.i

De siste årene har vi av og til kommet over bilder og videosnutter av stolper og gjerder ikledd strikking eller hekling. Byster og andre offentlige skulpturer ser også ut til å være yndede mål for en ny generasjon strikkeentusiaster. Ikke en gang trær slipper unna. Med fandenivoldsk energi avsettes mangefargede og stripete signaturer som avvæpnende motsatser til mer permantente inngrep.

24. October 2012


Å ta tekstilen til gatene har fått en global spredning. Tekstil okkupering dukker til og med opp på steder nær oss. Det mest aggressive verktøyet man tar i bruk, om man enn befinner seg i San Francisco eller i Fredrikstad, må være strips. Enhver som har lyst på en liten tekstilsuvenir kan således bare ta med seg ei tang i baklomma.

Det heter så mangt
Man snakker om garnbombing, garngraffiti, garntagging, garngerilja, geriljastrikk og andre lignende varianter inspirert av en allerede eksisterende gatekultur. Ordene graffiti og tagging gir bestemte assosiasjoner, men kombinert med det koselige garnordet høres det noe snodig ut. Det er selvfølgelig intensjonen. På lignende vis fungerer det engelske ”yarn bombing”.ii  Dette er likevel ikke et uttrykk som er helt uproblematisk å bruke i vår tid. I en artikkel i The Guardian fra 10.10. 2010 med tittelen ”The graffiti knitting epidemic”, som tar for seg denne spesielle trangen til å berike byen med egenproduserte masker, gjengir journalisten Maddy Costa strikkeaktivisten Lauren O’Farrell: “In London, you can’t go throwing the word bombing around,” she says. “Yarn storming sounds more creative than bombing, which is destructive. It’s a bit more kooky and eccentric.”iii

Slike innvendinger til tross, ”yarn bombing” har blitt et av de ledende begrepene. Til og med litteraturen har kommet. Boken med den selvsagte tittelen Yarn Bombing, av Mandy Moore og Leanne Prain, kom ut allerede i 2009. Som så mange av bøkene som på ulike måter tar utgangspunkt i et gjør-det-selv-mantra, er også denne en blanding av refleksjon, informasjon og tips til konkrete prosjekter man nettopp kan prøve ut på egen hånd. Ryktene sier at garnbombingen startet med et strikket butikkdørhåndtak i Houston, Texas rundt 2005. Selv tviler jeg på at denne strikkegesten er det eneste rette opphav for det hele, all den tid mennesker på ulike arenaer bedriver strikking. Uansett oppstod kollektivet Knitta der, og primus motor Magda Sayeg blir gjerne, fortjent eller ei, gitt utmerkelsen ”the mother of yarn bombing”. iv

Intensjonene for å plante håndarbeid i uterommene er mange, fra det uttalt politiske til det sosialt engasjerte, og ikke å forglemme; ønsket om i bidra med noe man selv synes er fint på steder som oppleves kjedelige og grå. Mange ser på sine prosjekter rett og slett som en utvidet del av en bærekraftig livsstil. Noen opererer anonymt, andre nyter stor beundring. På en måte har man i dette tekstile uttrykket funnet en egen nisje å operere fra som verken er kunst, kunsthåndverk eller design i konvensjonell forstand. De kollektivt tilgjengelige rommene representerer en alternativ ”utstillingsarena” hvor tekstil møter folk på andre premisser enn i det institusjonelle systemet. Jeg ser for meg at den mer politisk orienterte gjerne vil være garngerilja, mens den som vil pynte opp med sin tekstilsignatur gjerne garntagger litt. Men tilsynelatende brukes betegnelsene om hverandre.

Vil strikke selv!
Gatetekstilen er en del av den nyere DIY-kulturen (Do It Yourself). Her er det, logisk nok, selvorganisering som gjelder. Amerikanske Betsy Greer introduserte for rundt ti år siden det som har blitt selve begrepet med stor B for ihuga håndarbeidsaktivister: ”craftivism” (craft + activism).  Dette er et åpent og fleksibelt begrep, og boken fra Betsy Greers hånd om engasjert håndarbeid heter da også symptomatisk Knitting for Good! A Guide to Creating Personal, Social, and Political Change, Stitch by Stitch (2008).

Om håndlagde ting nærmest ser ut til å trille nonstop ut av hendene på en stadig økende
tilhengerskare, er det for Betsy Greer andre aspekter som er viktigere. Å jobbe med hendene handler om fellesskap og deling, tilstedeværelse og utveksling av fortellinger og erfaringer. ”Craftivism” er troen på at man kan bidra til endringer gjennom å agere konkret og direkte. Mennesker møtes på tvers i det håndlagde og dette sees på som en bevisstgjørende kraft som kan utfordre holdninger i forbrukersamfunnet. Mange ”craftivists” jobber da også, i en marxistisk forstand, for eksempel med fremmedfølelser og avstander mellom mennesker og produksjon.

1970-tallets feministiske slagord ”det personlige er politisk” har dessuten fått en materiell vending via denne håndlagde nyorienteringen. Sabrina Gschwandtner, en av de ledende amerikanske kunstnerne med røtter i DIY-feltet, mener at døtrene av forrige generasjons feminister har vært gjennom en bevisstgjøringsprosess for å ”hente tilbake” kunnskapen om hvordan skape med hendene. Ikke minst for å gjøre den til sin egen. Poeten Faith Gillespies mye brukte slagord ”Our turning to craftwork is a refusal”, kan leses inn i en slik håndfast handlingsvilje.

Pinner versus nettet
Med hjelp av blogger og sosiale medier spres entusiasmen. Flere har kommentert hvordan det håndlagde og Internett hører tett sammen. Professor i medier og kommunikasjon ved University of Westminster, David Gauntlett, skriver i boken Making is Connecting, The social meaning of creativity, from DIY and knitting to YouTube and Web 2.0 (2011) at kreativitet i dag utøves parallelt off- og online. David Gauntlett tror at slik nettet nå fungerer, med mulighet for å delta og endre, ikke bare passivt å motta, er slik Tim Berners-Lee, oppfinneren av World Wide Web, opprinnelig tenkte seg det i 1990. Opplevelsen av å kunne skape i fellesskap med andre, og uavhengig om man er profesjonell eller ei, er å finne både i strikketøyet og i nettdeltakelsen. Å gjøre ting med hendene er slik sett ikke bare en selsom hobby for en håndfull oppglødde som har sett strikkelyset, men er et av flere sammenlignbare gjør-det-selv-tegn i tiden. I alle fall, om mange av gateprosjektene finner sted under den kulturelle radaren og bortenfor mainstream-media, er det ikke vanskelig å finne dem i det virtuelle rommet. Jeg vet nå at man ikke akkurat behøver en travel storbygate for å slå seg løs. Her om dagen kom jeg over geriljastrikk i Drangedal og Vadsø. vi

<p>Artist: Magda Sayeg<br />
Photographer: Jean Michel Sicot<br />
Commissioned by: Bergere de France<br />
Date: November 2007<br />
Location: Paris, France</p>

Artist: Magda Sayeg
Photographer: Jean Michel Sicot
Commissioned by: Bergere de France
Date: November 2007
Location: Paris, France

Ikke alle strikker striper
I filmen Making it Handmade (2010) følger den australske regissøren Anna Brownfield noen yngre kvinner i Melbourne som er dypt engasjert i alt håndlaget. Blant disse opptrer craftivisten Rayna Fahey.vii  Hennes tekstprosjekt I WANNA LIVE HERE (2010) griper inn på gateplan, men vil noe mer enn bare å forskjønne omgivelsene. Det er drevet fram av en politisk og frustrert gnist. Setningen ble ”brodert” på et nettinggjerde rundt en ubrukt tomt i et område hvor mange mennesker ikke finner steder å bo. Den tekstilt utførte setningen er enkel, påstående og direkte, men har også i seg en sår, nesten poetisk styrke. I lys av dette spesifikke stedet og denne bestemte menneskelige situasjonen, handler det ikke om et egoistisk krav, men om livsnødvendighet. Dette prosjektet er fritt for glade striper, og er et eksempel på hvordan den gatebaserte tekstilen kan gripe inn på en annen måte. Provoserende må det ha vært, for uka etter var setningen revet ned. viii

Hverdagens reservoar
Måtene man beveger seg rundt og avsetter sine tekstile spor, fikk meg til å tenke på den franske sosiologen Michel de Certeau.ix  Han utforsker hvordan mennesker individualiserer sin omverden og gjør den til sin egen. Han påstår at menneskers evne til ”reappropriering” er en slags stille motkraft i møtet med makt og institusjoner. At man for eksempel lager egne og nye bevegelsesmønstre på tvers av de anlagte strukturene i bylandskapet, kan tolkes i lys av dette. Man velger noe annet, fordi det oppleves som et bedre alternativ. Når håndarbeidsaktørene griper inn i ulike offentlige rom med sine mer eller mindre aparte ting, kan også dette ha å gjøre med noe lignende, tenker jeg. Michel de Certeau mener at hverdagen er både produktiv, uforutsigbar og preget av menneskers såkalte bricolage-virksomhet, som da gjerne ”skurrer” mot de offisielle fasadene. Akkurat som når strikkete restelapper lander både her og der de i utgangspunktet ikke skulle vært?

Mens man i kunsten gjerne behandler den mye omtalte kunst-liv dikotomien på et konseptuelt, reflekterende eller billedlig plan, har man i et DIY-perspektiv ikke samme institusjonelle filter eller rammeverk som i kunstverdenen. Med andre ord er det her ikke nødvendigvis veldig stor avstand mellom ideer og konkrete ringvirkninger. DIY-kulturen produseres som deler av livet i hverdagen og uttrykker måtene man lever dette livet. Det som lages med hendene får mening som levende, materielle biter av tilværelsen. Det handler mindre om objekter med en eksklusiv aura, og mer om hvilke betydninger det håndlagde får i koblinger med situasjoner man står midt oppe i. En av de intervjuede i Making it Handmade, Pip Lincolne, sier det slik: ”It is more about the making, more than what I make”.

Blaff eller varighet?
De uinnvidde av oss kan komme til å mene at all graffiti ser ganske lik ut, også når det kommer til de strikkede variantene. Som i sprayet graffiti er det i garngraffitien så klart nyanser, forskyvninger og individuelle valg. Men jeg innrømmer at utmattelsen har vært nær mens jeg underveis har klikket meg gjennom tilsynelatende uendelige rekker av bilder av stripestrikk snurpet sammen rundt lysstolper. Det er likevel noe med dette insisterende uttrykket. Jeg tror dette har å gjøre med at finnes en sterk følelse av å tilhøre innen dette miljøet. Det man gjør på et individuelt plan er også et gjensidig anliggende. Dette binder sammen aktører i et globalt ”craft community”, om man enn opererer i Oslo, London eller Melbourne.

Gatetekstilen er fascinerende fordi den tar i bruk noen kulturelle, sosiale og institusjonelle mellomrom jeg tror er viktig får lov til å være virkelige, samtidig som de ikke alltid passer inn i anerkjente kategorier.  Selv håper jeg at denne måten å være skapende på vil vare, og at den evner å utvikle seg på egne premisser. Faren er om det hele stivner i en slags sjargong. Ett er sikkert, denne utadvendte og sosialt orienterte virksomheten bryter med forestillingen om at strikking og annet håndarbeid er til praktisk bruk. For det er vel fremdeles slik at når noe strikket havner rundt en stolpe så er det strengt talt ikke spesielt nyttig?

i Making is Connecting, Polity Press, Cambridge, UK, 2011, side 2.
ii http://en.wikipedia.org/wiki/Yarn_bombing
iii http://www.guardian.co.uk/artanddesign/2010/oct/10/graffiti-knitting
iv http://knittaporfavor.wordpress.com
v Betsy Greers egen kortversjon: “Craftivism is a way of looking at life where voicing opinions through creativity makes your voice stronger, your compassion deeper & your quest for justice more infinite.”
(http://www.craftivism.com)
vi For aktiviteter i Osloregionen, se bygarn.wordpress.com. Disse har dog ikke vært aktive på en stund, men har tidligere gjort ulike stunts i hovedstaden. Ser man over til Sverige har gruppen Stickkontakt derimot en oppdatert blogg. Se http://stickkontakt.blogspot.no
vii http://radicalcrossstitch.com/
viii Anna Brownfield har også laget en kortfilmversjon om dette prosjektet: http://www.youtube.com/watch?v=7U8uqyCE1fo
ix Ben Highmore, The Everyday Life Reader, Routledge, London, 2002, s.63-75.

<p>Bilde av Magda Sayeg.</p>

Bilde av Magda Sayeg.

Utskriftsvennlig versjon av denne artikkelen

Legg inn din kommentar

Navn:
E-post:
Web:
Kommentar:

Husk meg?

Send meg en mail når noen svarer?

Spørsmål:

Hvilken dag kommer før søndag?

svar her: