Norske tekstilkunstnere 30 år

SOFT magasin 2008

Norske tekstilkunstnere 30 år

En forsinket gratulasjon til Norske tekstilkunstneres 30 års jubileum. Vi markerer begivenheten med å skifte navn på bladet fra Tekstilkunst til SOFT med ønske om å styrke NTKs utadvendte virksomhet og formidlingen av tekstilbilledkunst.

17. November 2008


I dette nummeret setter vi fokus på det tverrfaglige og den kategorioverskridende tendensen som er innen fagfeltet. Det er en generell trend at materiale og teknikker ikke lenger er en selvfølgelig ramme for det tekstile mediet. Samtidig ser vi en interesse for eksperimentering med tradisjonsrike håndarbeidesteknikker utført i nærmest utenkelige materialer og presentert i nye kontekster. Når det velkjente tas ut av tilvante forestillinger knyttet til hjemlige sfærer, fra en privat håndverksidentitet til kunstgalleriets offentlige rom, skjer det noe med vår oppfattelse. Den Internasjonale fiberutstillingen Strikknikk og radical lace & subversiv knitting åpner for nye perspektiver og/eller trigger våre fordommer.

Teksilkunst presenteres gjerne i store kollektive utstillinger. Den største og mest omfattende er Tekstiltriennalen i Lodz, Polen som i 2007 ble arrangert for 12. gang. Polen har vært en viktig bidragsyter for utviklingen av tekstilkunst som en autonom kunstform. På 1960-tallet skapte polske tekstilkunstnere, med Magdalena Abakanowicz i spissen, internasjonal sensasjon med monumentale, tredimensjonale verk vevet av kraftig fiber. Abakanoviwcz introduserte en forandring som påvirket oppfattelsen av tekstile verk, fra håndverk til aksept for tekstilkunst som et selvstendig tekstilt kunstuttrykk. I Polen var tekstil anerkjent som billedkunst mens det i billedkunstkretser i Norge var stor motstand mot ideen om at tekstil kunne være kunst. Norske studenter dro til kunstakademiene i Polen og skapte verk som fikk betydning for det tekstile miljøet i Norge.

I 1970 ble utstillingen Norsk vevkunst i det 20.århundre vist på Henie-Onstad Kunstsenter. Utstillingen inkluderte flere verk inspirert av polsk tekstilkunst og brøt med den norske vevtradisjonen. ”Hvis man i dag skal snakke om noe brudd i tradisjonen, så ligger det i selve oppfatningen av hva tekstil kan være, nemlig en overgang fra billedvev som todimensjonalt bilde til selvstendig ting. Og dermed på vei mot å bli akseptert som selvstendig kunstart,” skrev Anniken Thue i katalogforordet til utstillingen.

Mens det på 1960-tallet oppsto en ny bevissthet om kunstarten og verket, skjedde det på 1970-tallet en bevisstgjøring om kunstens ståsted i samfunnet og kunstnerrollen - en refleksjon over valg av yrke som kunstner og kulturarbeider. Kvinneopprør og kvinnefrigjøring er stikkord som preget tiden; kampen for å få aksept for at det å værekvinnelig kunstner var et yrke og ikke en sysselsetting for å skape pene hjem. Etablering av verksteder utenfor hjemmet og få disse definert som arbeidplasser, var viktige ledd i prosessen. Kunsteraksjonen i 1974 skapte en fagpolitisk bevissthet og bidro til at identiteten som kunstner var noe å være stolt av. I denne begivenhetsrike og opprørske tiden var det at Norske tekstilkunstnere ble etablert i 1977.

Utskriftsvennlig versjon av denne artikkelen

Legg inn din kommentar

Navn:
E-post:
Web:
Kommentar:

Husk meg?

Send meg en mail når noen svarer?

Spørsmål:

Hvilken dag kommer før søndag?

svar her: