Opplyst kunst – Astrid Krogh

Astrid Krogh Mærsk. Utsmykking til Mærsk Data, København

Opplyst kunst – Astrid Krogh

Når lysene slukkes, og dag blir til natt. Når de siste strålene forsvinner fra fasaden til Den Sorte Diamant, Det Kongelige Biblioteks enestående bygning i København, blir likevel ikke alt lys borte.

2. November 2008


I vinduene kommer en lysende tråd til syne, som et minne om det som har vært. Lik et tankespor slynger den seg i uforutsigbare mønstre i glasset. En kort stund skinner den i mørket før den fader ut i natten. Den lysende tråden er en del av Astrids Kroghs utsmykking og solavskjerming for vinduene. Ved hjelp av laminert glassfiber har hun designet et produkt som filtrerer sollyset og refleksjonene fra havet. Samtidig har det nok transparens til at vi kan oppleve hav og himmel utenfor. Innstøpt i glassfiberen ligger en selvlysende vajer. Det er den som lyser opp og minner oss om lyset når dagen er over.

Astrid Krogh er opptatt av lys og bevegelse, og hun er opptatt av funksjon. Hvordan vi kan benytte og utnytte lys. Hvordan vi omgir oss med lys, og hvordan og hvor lyset lyser, er områder hun har viet sitt kunstneriske virke til. Astrid Krogh er tekstilkunstner og designer, og hun er medlem av Kulturministeriets kanonudvalg for kunsthåndværk og design. Hun eksperimenterer med nye, og i kunstsammenheng fremmede materialer, og benytter både oljefiltre av smeltet akryl fra industrien, og stålnetting, med og uten lys, i store spektakulære verk. Hun vever med optiske fibre koblet til lysbokser, og hun lager neontapet. Hennes vilje til å utprøve nye materialer, kombinert med en solid fagutdannelse, har åpnet opp for helt nye måter å tenke lys, interiør og teppe på, helt nye måter å tenke utsmykking, rom og kunst på. Hun står bak banebrytende nyskapende prosjekter, og hun lager lysende skimrende bevegelig kunst.

Når Danske Statsbaner (DSB) i 2001 skal pusse opp og fornye sitt gamle møterom i en bygning fra midten av 1700-tallet, kontakter de ikke en konservator som er ekspert på eldre bygninger. De kontakter den mest nyskapende designeren innen bruk av nye materialer, Astrid Krogh, som samarbeider med Puk Lippman om å reformulere møtesalen. Med utgangspunkt i takmaleriet av Stefan Viggo Pedersen fra 1947-49, (som viser badende kvinner sett gjennom vann), forsterker hun nennsomt rommets elementer ved å spille videre på lysets brytning; tre vevde ståltepper er plassert mellom vinduene og har stillbare lys bak. Gulvet er dekket av et stort (7 x 12 meter) teppe i ull, hvis gjenkjennelige mønster er hentet fra de utskårne panelene under vinduene. Blåfargen er hentet fra takmaleriet. Veggene er fargesatt i en nesten usynlig pastellblå farge som mer fornemmes som et kroppslig nærvær enn et visuelt inntrykk. Rommet vibrerer og utvider seg når lyset skaper interferensvirkninger av det flettede stålet. Rommet omskaper seg på nytt når lyset bak teppene tennes. Slik skaper Krogh en uendelighet av opplevelser avhengig av årstider, døgnet skiftninger, det innstillbare elektriske lyset i rommet, eller det regulerbare lyset bak teppene.

Astrid Krogh lager effektive, funksjonelle og poetiske utsmykkinger, hun lager lysende kunst, og hun søker nye materialer. Hun har prøvd ut forskjellige glassfiberblandinger og benyttet blandingsmaterialer laget for industrien i sine designprosjekter. Hun skaper ny bruk av eksisterende materialer, eller utvikler helt nye der hun trenger det. Som da hun ble invitert til møbelmessen i Köln. Et av hennes interessefelter er grensen mellom ute og inne. Vi mennesker mimer natur, og henger opp blomstrete gardiner for å dra uteverden med oss inn, men også for å skjule det vi har inne for uteverden. Vi setter fysiske blomster i vinduskarmen for å minimalisere overgangen inne/ute. Vi lager vindusåpninger for ikke å være innestengt, vi henger elektrisk lys i vinduet for å signalisere inne for de som ser på utenfra, vi lager skyvedører for å åpne helt opp og trekke ute inn. Vi vil ha begge deler. Vanligvis handler arkitektur om å lage grenser for natur, lage et skjul i naturen. Hva skjer om vi åpner opp, gjør åpningen diffus, hvordan kan vi være ute inne og motsatt? I 2006 ble Astrid Krogh sammen med Dieter Rams, Joris Laarman og Stefan Diez invitert til møbelmessen i Köln for å gi sine visjoner for designprosjektet Ideal House 2006.

Mitt ideelle hus bruker ikke vegger som stenger og avviser, men til å definere rom og areal. Jeg ønsker rom som kan reagere fleksibelt på sine omgivelser, som kan variere graden av transparens, sier Astrid Krogh. Hun fikk produsert glassfiberlameller som ble satt opp som vegger og kunne vris til å definere rommet som åpent eller lukket, eller halvåpent. Dermed ble huset fleksibelt og man unngikk den faste/stabile inndelingen slik f.eks. et stasjonært vindu definerer hele rommet. Hun skapte interaksjon mellom ute og inne. Lamellene ble påtrykt mønster som ga uforut-sigbare skyggevirkninger alt ettersom hvordan lamellene var vinklet, og skapte et levende tapet av skygger og mønstre. Resultatet ble et dynamisk spill som visket ut skillet mellom ytre og indre rom på en annerledes, fleksibel, funksjonell, og ikke minst svært poetisk måte.

På Idrætsog Aktivitetscenter Birkerød i Nordsjælland, har hun videreutviklet sitt prosjekt fra Ideal House. Senteret, bygget av Scmidt Hammer Lassen arkitekter (2007), har glassfasader i hele byggets lengde, og Astrid Krogh har utsmykket et komplett lysavskjermingssystem for hele fasaden som er åtte meter høyt og hundre meter langt. Systemet består av over tusen bearbeidete glassfiberlameller som filtrerer og projiserer lyset inn på dagtid, og danner et skyggespill inne i senteret. På kveldstid vil belysningen inne skape det samme synlige mønsteret sett utenfra. På grunn av størrelsen på verket, måtte Krogh finne opp et system og en struktur for oppgaven. Mønsteret er trykket i rapporter med mellom null og seksten sirkler på hver glassfiberlamell, og gir dermed et alfabet hun kan variere med. Krogh lar mønsteret spille med og understreke bygningens form og bevegelse, og er således med på å skape spill og linjer på bygget. Slik kan en prosaisk funksjon gjengis som et distinkt kunstnerisk innspill, et moderne dikt, og Krogh har skapt den moderne gardin.

Kaleidoskop

I timesvis sitter han stille, sugd inn i en annen verden, lukket, utilnærmelig. Vrir og snur på papprøret, fortapt for omverdenen. Rundt og rundt dreier han kaleidoskopet, igjen og igjen stirrer han inn i det mest magiske han har sett:
De overnaturlige lysende fargene, de sammensatte fasetterte og finurlige mønstrene, de uendelig foranderlige flyktige bevegelsene som får alt til å skifte og ingenting til å holdes fast, hele spekteret av skinnenede farger som møtes og samles, forandres og møtes på nytt. Han føler det som om han kikker like inn i himmelen. Men hver gang han prøver å holde dette magiske fast, vise det til de andre, ønske at de også skal skue denne bit av himmelen, glir mønsteret fra hverandre, oppløser seg, og det skjøre bildet forandrer seg, borte vekk. Og han innser at dette, dette kan han aldri spare, dette vil alltid være tapt for omverdenen. Og han skjønner at det vakre alltid vil være forbundet med tap.

Sitat Astrid Andreassen

<p>Astrid Krogh Polytics 250x720cm neontapet. Utsmykking til Folketinget i Danmark</p>

Astrid Krogh Polytics 250x720cm neontapet. Utsmykking til Folketinget i Danmark

Astrid Krogh gjenskaper kaleidoskopet. I hennes verk Ornament (2003), et neontapet på 2,6 x 3,6 meter, blinker 186 neonrør i ti mønsterlag som kan lage ca tre millioner forskjellige mønster. Hvert åttende sekund endres farger og mønsteret. Kaleiodoskopet er ikke lenger lukket, sperret inne, synlig bare for den ene. Astrid Krogh har åpnet røret, og gitt oss en felles erfaring i en inkluderende opplevelse. Verket er innkjøpt til Statens Kunstfond.

I 2003 leverer hun en stor utsmykking til Folketinget i Danmark. Utgangspunktet er en 268 meter lang frise i Vandrehallen malt av Rasmus Larsen (1918–1921). Hun setter opp en neontapet på 2,5 x 7,2 meter, kalt Polytics. Hun benytter samme metode som i Ornament. Teppet har 256 neonrør som er satt i tyve forskjellige mønstre som kan kombineres uendelig. Etter 45 sekunder endres mønsteret. Det er den tiden det tar å gå den opprinnelig mørke passasjen som teppet henger i, slik at mens du går endres farge og mønster. Hver annen mønsterkombinasjon er forhåndssatt, hver annen tilfeldig. Det er mer enn hundretusen kombinasjoner.

I Norge kan vi oppleve verk av Astrid Krogh i offentlig eie. På Løvåsen sykehjem i Bergen har man ikke valgt bekreftende kunst, malerier av gjenkjennelige scener som så ofte pryder kommunale hjem, men tvert imot har kurator Malin Barth gitt oppaven til en innovativ samtidskunstner. Man har satset på kunst som iherdig og glødende lyser og blinker for at beboere, besøkende og ansatte skal opplyses og orienteres. Astrid Krogh har laget 8 verk fordelt på to tårn og fire etasjer. Ved hver etasjes heisinngang lyser de 1,5 x 3 meter store neonrosettene i 55 sekunder før de skifter farge. De forskjellige fargene og antall symboler forteller hvilken etasje og hvilken oppgang du er i. Utsmykkingen forener kunst, opplevelse og opplysning, og er bokstavelig talt et lysende eksempel på hvordan uredde satsninger på samtidskunst kan gi publikum en utvidet opplevelse. I 1903 mottok legen Niels Ryberg Finsen, som den første danske, Nobelprisen i medisin og fysiologi for sin forskning om lysets forebyggende og helbredende kraft. På Løvåsen sykehjem opplever man at syke mennesker aktiviseres av Kroghs lysende tavler, og ansatte og beboere som verdsetter neonteppenes betydning. Krogh begynte med neonlys for å understreke sine andre materialer i stål og akryl, og endte med å arbeide direkte med neonrørene. Slik hun i sin tid begynte med å arbeide med lys direkte i kunsten, for å kontrollere bedre lysets påvirkninger på de skimrende materialene hun brukte.

I utstillingen på Dansk Design Center 2006 erobret hun enda et nytt materiale. I verket Waltzing bygget hun en verk med LEDelementer (Light Emiting Diodes/ Lys utsendende dioder/halvledere). Verket er 2,10 x 6,8 X 0,2 meter. Waltzing består av 8 x 26 moduler som er opplyst bakfra av LED teknologi. Teknologien gjør det mulig å innstille og kontrollere hver enkel kube, og la dem reagere med hverandre. Dermed får verket en konstant levende overflate som hele tiden skifter karakter i en evig bevegelse mot nye mønstre. Mønsteret er moderne tolkninger av ikatvev. Tradisjonelt har et teppe både dekorative og funksjonelle kvaliteter. Waltzing, med sin bevegelige overflate, tar denne tradisjonen med seg, og lar ny og gammel kunnskap møtes i en dialog hvor historie og moderne teknologi finner hverandre i en eneste sanselig opplevelse.

Slik Astrid Krogh alltid forankrer sine verk i tekstil tradisjon og kunnskap, slik svarer hun i alle intervjuer at hun selvfølgelig er tekstilkunstner. Mønsterbygging er omdreiningspunktet for kunsten hennes. Slik hun lar det tekstile håndverket strukturere sin tilnærming til oppdragene og kunsten. Slik hun forteller meg at hun er glad for å tilhøre et fagfelt som er det mest nyskapende for tiden. Et fagfelt som forsker på, og oppnår resultater innen fiberutvikling og tekstile materialer som andre disipliner ikke er i nærheten av. En fiberforskning som gir oss fibre for ekstrem kulde, og fibre som tåler en brann. Tekstilutvikling som gir oss materialer som kan lappe sammen en indre blødning, og materialer som skal holde jordmasser på plass etter jordskjelv. Tekstiler som flammesikres, lysbehandles, teknologiseres, puster og lyser og beveger seg etter ytre påvirkning og stimuli. Dette er tekstil virkelighet, og dette er Astrid Kroghs utgangspunkt. En kompromissløs utforskning av materialer, og en lysende utførelse av tekstilkunst.

<p>Astrid Krogh Polytics 250x720cm neontapet. Utsmykking til Folketinget i Danmark</p>

Astrid Krogh Polytics 250x720cm neontapet. Utsmykking til Folketinget i Danmark

<p>Astrid Krogh Polytics 250x720cm neontapet. Utsmykking til Folketinget i Danmark</p>

Astrid Krogh Polytics 250x720cm neontapet. Utsmykking til Folketinget i Danmark

Utskriftsvennlig versjon av denne artikkelen

Legg inn din kommentar

Navn:
E-post:
Web:
Kommentar:

Husk meg?

Send meg en mail når noen svarer?

Spørsmål:

Hvilken dag kommer før søndag?

svar her: