Resonans i samtiden eller ”Back to the Sixties”?

Tilleke Schwarz, Redo 67x71cm broderi på lin. Foto: Rob Mostert

Resonans i samtiden eller ”Back to the Sixties”?

Fiberart International 2007
radical lace & subversive knitting

To internasjonale fiberutstillinger har vært arrangert i USA i år. Utstillingene representerer to kategorier utstillingskonsepter; den ene juryert med fri innsendelse fra kunstnere fra hele verden, den andre kuratert med inviterte kunstnere.

2. November 2008


Fiberart international 2007 ble vist på Pittsburgh Center for the Arts og Society for Contemporary Craft i Pittsburgh, Pennsylvania fra april til august 2007. Utstillingen skal videre til The Mint Museum of Craft & Design i Charlotte, North Carolina fra september 2007 – februar 2008 og The Clay Center for the Arts and Science i Charleston, West Virginia fra april – juni 2008. Utstillingen er juryert av to internasjonale tekstilkunstnere Dorothy Caldwell, Toronto og Naomi Kobayashi, Kyoto og tidligere redaktør for Amercan Craft Magazin Lois Moran, New York City. Femtemhundre innsendte slides fra 609 kunstnere ble juryert og redusert til 93 kunstnere, representert med ett verk hver. Best of Show ble tildelt Kellty Thomsen, UK, 2nd prize Ann Clark, USA og 3nd prize Runa Boger, Norge.

radical lace & subversive knitting ble vist på The Museum of Arts & Design (MAD) fra januar til juni 2007. Museet het tidligere American Craft Museum og ligger vis a vis MOMA i New York City. Utstillingen er kuratert av museets sjefskurator og visepresident David Revere McFadden. Tretti inviterte kunstnere, tjueen kvinner og ni menn fra syv forskjellige land, viste 40 verk.

Den ene arrangert av en lokal organisasjon basert på frivillig innsats fra medlemmene. Den andre knyttet til en urban, profilert,institusjon og arrangert av profesjonelle spesialister. To i utgangspunktet forskjellige arrangementer.

Fiberart International 2007 arrangeres av Fiberarts Guild of Pittsburgh, en ideell medlemsorganisasjon hvis mål er å promotere anerkjennelse av fiberkunst og fremme utvikling og kontinuitet, som det står i presentasjonsteksten. The Guild er en lokal organisasjon som årlig arrangerer seminarer og workshop og produserer juryerte medlemsutstillinger. Det store løftet er Fiberart International Triennial Exhibition of Contemporary Fiber Art. Sytti medlemmmer har jobbet i 3 år med arrangementet; sponsormidler moblisert, 151 tekstilbagger er sydd og solgt til inntekt for utstillingen. Til og med prisvinnerpengene er samlet inn blant medlemmene. En tankevekker for en kunstner fra Norge hvor vi nærmest tar det for gitt at store utstillinger får økonomisk støtte fra staten. Kritikken som innvendes mot utstillingen er at den knapt kan kalles internasjonal når 2/3 av kunstnerne kommer fra USA.

Guilds-medlemmenes energi, glede og stolthet over å være vertskap for et arrangement av internasjonalt format preger utstillingen. Alle 93 kunstverkene er utstilt med respekt og omhu, hvert verk er gitt god plass og montert i forhold til hverandre. Utstillingen presenterer et stort spekter i det tekstile mediet med vidd og variasjon i intensjon og teknikk. Et register av teknikker er representert; dataog jacquard veving, konvensjonell handveving, stofftrykk, shibori, innfarging, søm, broderi m.m. De store monumentale verkene er fraværende. Dette er utstillingen for de mindre formatene, max 2x2 m. Det feminine anslaget lar seg ikke fornekte, 80-90% av de representerte kunstnerne er kvinner. Karakteristisk er en tidstypisk eksperimentering med teknikker og gjenbruksmateriale. Gjenbruktekstiler som en reflekterende resonans for den miljøbevisste trenden eller er det en indikator på et motefenomen?

Et typisk verk for den feminine uttrykket er Embrace av Heather Allen Swarttouw, USA. Et poetisk og malerisk arbeide utført i vev, stofftrykk, broderi og collage i sarte blågrå toner med silke og resirkulert bomull. Motivet, en skyttel (kan også leses som en ballerinasko) er utført med ungpikeaktig ømhet. Fine broderte, linjer omkring skyttelen gir assosiasjoner til ringer i vann eller en omfavnelse. Ringene får skyttelen til å vibrere. Verket kan tolkes som en metafor for pendelen som slår og tiden som går.

Konvensjonelt i teknikk, men billedmessig interessant er nederlanske Tilleke Schwarz. Tekstilen Re Do er en brodert animasjon. En abstrakt fortelling med flere historier, eller en brodert CTscan som reflekterer aktuell bekymring over dagens verden. Fritt og lekent utført i ulike typer sting. Informasjon av krypterte symboler og tegn boltrer seg over den tekstile flaten og minner om at broderi er et gammelt verktøy for nedtegnelse av dagliglivets hendelser. Det eneste verk på utstillingen i tradisjonell billedvevteknikk er laget av Archi Brennan, USA. Han representerer en av de få mannlige kunstnerne med verket Drawing Series LXIX – Seated Male Nude. En enkel stillistisk akttegning litt stiv, men elegant utført i sort på hvit bunn. Brennan har tidligere undervist på Edinburgh School of Art, Scotland og har blant annet vært lærer for de norske tekstilkunstnerne Ellen Lenvik og Ingunn Skogholt.

Wen-Ying Huang fra Taiwan står for den mest særpregede tekstilen med illusjonistiske overraskelser. En frise, 150cm lang, er uført i datajacquard, håndvevet med polyester tråd i sort og hvitt. Bildet viser utsnitt av et ansikt, en smal stripe av øyepartiet. På avstand ser det ut som et helt naturalistisk motiv, men ved closeup kommer et barneansikt tilsyne i den venstre øyepupil og et mannsansikt dukker opp i det høyre. Øynene følger oss…

Fiberart International er en utstilling pa et jevnt, bra nivå uten de store utfordringer. Her savnes et eller flere verk som kunne løfte utstillingen utover det snille og det pene. Unntaket er Adrienne Sloane, USA og verket Cost of War. Uten fixfakserier med teknikk og materialer, kommenterer hun krigens grusomheter og dens ofre. En stille og beskjeden fortolkning av menneskelig lidelse; 14 små (15x6cm), strikkede mannsfigurer stiftet rett på veggen i rekke og rad i positur. Utført i naturfagret lin, minner de om Magdalena Abakanowicz skulpturer Crowd. Abakanowicz store menn er tomme skall uten hode, men står oppreist på sine ben. Sloanes små menn ligger, som i en fellesgrav, med dinglende hoder og fallos og uten armer.

radical lace & subversive knitting
Utstillingen på Museum of Arts & Design midt i New York City har sin basis i kunstnere som har gjenopptatt tradisjonelt håndarbeide i nye materialer og uortodokse metoder, eller som er inspirert av gamle hekleog strikkemønstre. Verkene er ikke utført kun i tekstile fiber, men også metall, papir, glass, sjokolade og gummi m.m., er benyttet. I motsetning til Fiberart International, hvor de fleste arbeidene er todimensjonale tekstiler, er verkene her tredimensjonale og monumentale. Unntaket er Althea Merbacks mikroskopiske, strikkede plagg.

<p>Wen-Ying Hang, Eyes-1 150x35cm data jacquard håndveving. Foto: Kun-Lung Tsai</p>

Wen-Ying Hang, Eyes-1 150x35cm data jacquard håndveving. Foto: Kun-Lung Tsai

Utstillingslokalet preger utstillingen og setter spor og begrensninger. Lokalene går over tre etasjer med åpne rom, holdt sammen av en bred trapp. Flere arbeider er montert i trapperommet. Resultatet blir en kollisjon mellom salenes åpne romløsninger og de utstilte verkene. Spesielt går dette utover Janet Echelmans gigantiske, håndstrikkede nylonnett som henger fra taket i trapperommet. I andre omgivelser ville dette vært et monumentalt og luftig verk, her får det for trang plass og blir en forstyrrende faktor. Verket får dog en oppreisning i utstillingskatalogen, via foto får vi se hvordan trådskulpturen kommer til sin rett i en åpen borggård i Spania.

Utstillingen har seks hovedtemaer; Corporal construction, Matters of Scale, Light Construction, Interconnections, Creative Deconstructions og The Beauty of Complexity. Kategoriseringen får ikke særlig betydning for betrakteren fordi det er for liten plass til å skille det ene tema fra det andre. Det er først når vi blar i katalogen at tema blir en interessant faktor.

I gruppen Matters of Scale er det foruten Janet Echelman, Dave Cole som utmerker seg. Dvs at her er et paradox, det utstillingen viser er et miniatyrleketøy, en modell for det konseptuelle verket; The Knitting Machine. Det virkelige verket er en performance hvor to gravemaskiner med hjelp av telefonstolper som strikkepinner, strikker det amerikanske flagget. Dette er det verk som for meg kommer nærmest utstillingens tittel, fritt oversatt til radikale blonder & revolusjonære masker. Det amerkanske flagget utført i store masker gir konnotasjon til Jasper Johns maleri, Flag, som innledet et paradigme innenfor kunstfeltet på 50tallet.

I gruppen Creative deconstruction finner vi Cal Lane med utstillingens mest påfallende verk. Hun transformerer objekter fra industrien om til fantasiblonder. Med sin bakrunn som sveiser har hun utviklet en egen teknikk; en flammekutter som etser hul i metall. På gulvet ligger deler av et bilvrak fullstendig gjennomhullet av blondeformer – en blondeskulptur i jern. Kontrasten mellom det maskuline, harde, mørke bilvraket og den feminine blomsterornamentikken er en fasinerende dualisme. Et annet uttrykk hun jobber med er jord drysset gjennom en sil med blondemønster. Omkring bilvraket ligger jordornamentikk og minner oss om det forgjengelige.

”Back to the sixties rather than moving forward,” hvisker min følgesvenn Kelly Thomsen, leder for BA studentene på tekstilavdelingen ved Goldsmiths University of London, når vi møtes etter første runde. Kommentaren er betegnende for utstillingens inntrykk fordi dette minner sterkt om noe vi har sett før. Hildur Bjarnadottir hekler tradisjonelle blondeduker med en kant av hodeskaller. Hun kommer fra Island, men har vært bosatt i New York siden 1994. Bjarnadottir stilte ut i Norge for noen år siden og kunne da fortelle at for hennes kunstnerekollegaer i New York var håndlagede tekstiler en svært fremmed og ukjent kunstform – ”more like alien”.

Heri ligger kanskje noe av kuratorens interesse for å vise en utstilling med hovedvekt på håndarbeidsteknikker i det mest urbane miljø i New York City. Opplevelsen av utstillingen er påvirket av kulturelle forskjeller. I dag er håndstrikkede luer og plagg igjen blitt trendy og kunstverden følger etter. Vi som er oppvokst med håndarbeidstimer på skolen, og strikkeog hekleteknikker i den hjemlige sfære lar oss ikke så lett imponere.
Utstillingen makter ikke å la hvert verk tale for seg. Potesiale til flere av arbeidene faller bort. Altfor mange verk er montert på samme flate. For å skille de forskjellige verk og tema har utstillingsansvarlig montert skillevegger i svart, gjennomsiktig materiale, til forveksling lik de utstilte verk. Inndelingen virker mot sin hensikt og skaper bare mer forvirring. Vi må ta katalogen til hjelp for å få et inntrykk av verkene.
Den fungerer som en forlengelse av og et tilskudd til utstillingen. (Se anmeldelse av katalogen her)

Radical lace & subversive knitting vekker minner og overrasker, men dessverre kan flere av arbeidene betraktes kun som forstørrelse av teknikker. Presentasjon av teknikker og gammelt håndverk er også noe av hensikten, men utifra et ståsted som kunst. Det kuratoriske grep er at disse arbeidene skal reflektere en flytene definisjon i en bredere og mer inklusiv definisjon av kunst. Kuratoren har et ønske om å bryte barrierer og vise at grensene mellom kunst, design og håndverk er i ferd med å opphøre. Noen arbeider tilfredstiller dette ønsket, men de fleste gjør det ikke.

<p>Til venstre: Archie Brennan, Drawing Series LXIX – Seated male Nude 71x46cm billedvev, Foto: Runa Boger. Til høyre: Wen-Ying Hang, Eyes-1 detalj. Foto: Runa Boger</p>

Til venstre: Archie Brennan, Drawing Series LXIX – Seated male Nude 71x46cm billedvev, Foto: Runa Boger. Til høyre: Wen-Ying Hang, Eyes-1 detalj. Foto: Runa Boger

<p>Adrienne Sloane Cost of War detalj. Foto: Runa Boger</p>

Adrienne Sloane Cost of War detalj. Foto: Runa Boger

<p>Dave Cole, The Knitting Machine Akryl filt, gravemaskiner, telefonstolper. Performance at MASS MoCA, Massachusettes. Foto: Larry Smallwood</p>

Dave Cole, The Knitting Machine Akryl filt, gravemaskiner, telefonstolper. Performance at MASS MoCA, Massachusettes. Foto: Larry Smallwood

Utskriftsvennlig versjon av denne artikkelen

Legg inn din kommentar

Navn:
E-post:
Web:
Kommentar:

Husk meg?

Send meg en mail når noen svarer?

Spørsmål:

Hvilken dag kommer før søndag?

svar her: