Revet, bundet, føyd

Til venstre: Roza Ilgen, 16670, 120x120x120cm skulptur laget av hår. Til høyre: Beret Aksnes, pi med 240x122 desimaler 310x600cm intarsia/filt.

Revet, bundet, føyd

Tre verk på den 120. Statens kunstutstilling

Lukten av noe ubestemmelig siver rundt i første etasje av Kunstnernes Hus. Det minner om råtnende løv iblandet noe harskt.

2. November 2008


Organiske materialer i en transformasjonsprosess som direkte pirrer reptilhjernen. Den visuelle framtoningen er en kube av 470 kg sammenfiltret hår. Kuben har tittelen 16670 (som henspiller på størrelsen i ounces), den er 120x120 cm og er laget av Roza Ilgen, som ble født i Tyrkia i 1981. I hvilken rekkefølge blir dissa faktaene viktige?

La meg begynne med materialet. Det er fiberbasert, det er organisk, det er menneskelig – bokstavelig talt. Engang kranset det hodene til tusenvis av personer. Størrelsen og odøren, ja kanskje særlig odøren, peker på at referansen til minimalismen er mer enn bare form. Det fenomenologiske aspektet ved minimalismen indikerte at det var betrakteren, med sine sanseerfaringer, som var den egentlige hovedaktøren i kontakt med kunstverket. Og fordi vi møter verden med oss selv som målestokk er størrelsen viktig, både vekten, omfanget og mengden: det avklipte håret til et anselig antall mennesker hentet over en periode på halvannet år hos 70 frisører. Kuben er konsist avtegnet i rommet, hjørnene knekker håret rett av, disiplinerningen av materialet inn i formen er gjennomgående og presis. Likevel er de individuelle hårlokkene gjenkjennelig. Særlig de som stikker seg ut, har en annen farge enn grunntonen, som er et sted mellom grå og røde toner av brunt. Inn tumler andre assosiasjoner enn de skarpt avgrenset kunsthistoriske referansene.

Hår er omgitt av sterke kulturelle koder. Det skal i mange sammenhenger tildekkes, det skal skjules under klesplagg, det skal skjules gjennom å nappes, barberes, farges, parfymeres og omskapes. Hår markerer en kampsone mellom kultur og natur. I kuben av hår er kulturen representert av disiplineringen i formen, i en slags kollektiv anstrengelse, men eimen av naturen sniker seg inn i alle sprekkene. 16670 er innbydende og frastøtende på samme tid, og konstruerer et gap mellom persepsjon og refleksjon. Noe som også de to andre verkene gjør.

π er et forsøk på presisjon, en beskrivelse av noe som kan måles, men ikke med tall. Tallet 3,14 har mer enn 500.000 kjente desimaler og betegnes som irrasjonal. Finnes det gjenkjennelige mønstre i desimalene? Prøver Beret Aksnes å finne noen av disse mønstrene? Et godt stykke vekk fra filteppet som opptar hele fondveggen i 2.etasje, et sted ute på gulvet står jeg og myser mens jeg leter etter figurer, gjenkjennelige figurer, i mylderet av fargede prikker på svart bunn. Teppet forblir matematisk taus. Farger som erstatter tall gjentas med usikker frekvens. Kan tall omsatt til farger gi en optisk beskrivelse av sirkelens flateforhold? Prikkene vibrerer på den svarte filten, som piller og drops (nonstop får plutselig en helt ny betydning), eller lysende dioder der budskapet er midlertidig ute av drift. Filteppet gir en optisk framstilling av noe nær det rasjonelle, en grid som gir inntrykk av noe som beveger seg ubesværet mellom ulike nivå av materielle kvaliteter. Og det er virkelig høye materielle kvaliteter i intarsiateknikken til Aksnes, men π skjuler stadig sine mønstre – om de finnes. Men det Aksnes klarer å vise, er tallet som puls, som en visuell pulsering over et tett mørke.

Sex, drugs and rock’n roll. Det var de viktigste slagordene for det store frigjøringsspranget som satte i gang ungdomstiden som fri og uavhengig, en tilstand av konstant opprør mot forpliktelser. Sex, drugs og rock’n roll, det kyniske rullende toget av frihetssug og revolt, er av Jørgen Evil Ekvoll og Can Sayinli omskapt til niditig framstilte ornament i en arbeidskrevende tradisjonell teknikk, en teknikk vanligvis forbeholdt kostbare bønnetepper.

<p>Jørgen Evil Ekvoll / Can Sayinli, Sex 100x150cm vev, Jørgen Evil Ekvoll / Can Sayinli, Drugs 100x150cm vev, Jørgen Evil Ekvoll / Can Sayinli, Rocke`n Roll 100x150cm vev</p>

Jørgen Evil Ekvoll / Can Sayinli, Sex 100x150cm vev, Jørgen Evil Ekvoll / Can Sayinli, Drugs 100x150cm vev, Jørgen Evil Ekvoll / Can Sayinli, Rocke`n Roll 100x150cm vev

Detaljene er skarpe og presisjonen stor. Sex er grønne og varme farger, med fitter, biller, egg, spermier og sommerfugler i intrikate mønstre. Rock’n Roll har de fire heltene Jimi Henricks, John Lennon, Jim Morrison og David Bowie gjengitt i hvert sitt hjørne, selvsagt i blå toner, med en undertone av død, vold, symboler og rus. Drugs er røde nyanser, vippende mellom lokkende rosa og mettet rød. Langs kanten vokser muntre sopp. Teppets indre rom – der pillene stuper mot et mørkt sentrum; et svart hull med et tomøyd smilefjes, er omgitt av en tornehekk.

Meldingen ligger like mye i framstilling som i motiv. Men kanskje mest i gapet mellom de ulike tradisjonene teppene refererer til. Bønnetepper legges på bakken for å sikre at stedet er rent før bønnen. I disse teppene derimot, er det uklart hva som er grensegangen mellom renhet og sin motsats. I alle fall ved første blikk. Den individuelle friheten, høyt elsket og tungt artikulert av flere politikere jeg ikke kjenner, er modernismens viktigste bud. Men uten rammer å spille mot – rammer fast forankret i sosiale ritualer – i en grenseløs utvidelse av det personlige territorium blir vel friheten litt løs, og muligens den kan forveksles med overskridelse og maktbruk? Bønnen kan ses som en daglig gjentatt fornyelse av den sosiale kontrakten som holder et samfunn samlet. Individet bryter og tester denne kontrakten, like gjentagende, like fornyende.

Og det er et sted i spennet mellom dis- se nivåene at betraktningen tar av, i løpske assosiasjoner til frihet, frykt, død, Gud, underkastelse og overflod.

Utskriftsvennlig versjon av denne artikkelen

Legg inn din kommentar

Navn:
E-post:
Web:
Kommentar:

Husk meg?

Send meg en mail når noen svarer?

Spørsmål:

Hvilken dag kommer før søndag?

svar her: