TEKSTILE GLIMT

Camilla Steinum,  Dual Net Foto:Vagard Kleven

TEKSTILE GLIMT

fra ulike utstillinger fra mai til oktober

Det har i løpet av året vært en rekke separatutstillinger med tekstilbaserte utstillinger. Utstillingene viser bredde og mangfold med idébasert tekstilkunst og et mylder av materialer og referanser: Kunstnere som utfordrer tekstilfagets visningsmåter, kunstnere som søker ytterpunktene i det tekstile landskapet og kunstnere som utforsker de norske vevteknikkene.  En felles referanse for utstillingene er tekstil og tekstilfibre som byggemateriale.

24. October 2012


De nære sting
Inga Blix viste i mars utstillingen De nære sting på Natthagen Galleri på Løten. Galleriet er en gammel husmannsplass omgitt av åker og eng på Hedmarken og sådan et alternativ til det urbane gallerirommet. Inga Blix utforsker de tekstile kvaliteter og stiller spørsmål om tekstilkunstens særegne uttrykksform kan overføres til andre media. Et interessant tema som utfordrer den gjengse persepsjon av hva tekstilkunst er, eller kan være når det taktile er borte.

Inga Blix skriver:
”Tekstilkunst baseres på at materialiteten er en vesentlig egenskap ved verket, og arbeidene på utstillingen De nære sting inngår i en diskusjon om tekstilkunst og materialitet som jeg ville prøve å komme litt bort fra. Tekstilkunsten har sine koder og skal forstås på sine egne premisser. Men jeg opplever ofte i diskusjon med kolleger som arbeider innenfor andre sjangre og uttrykksformer at disse premissene er dårlig kjent for andre enn tekstilkunstnere, eller oppfattes som irrelevante.
Tekstilmaterialet byr på mengder av assosiasjoner og kroppslige erfaringer, som klær og sengetøy osv. Tekstilkunst er «hunkjønn», knyttet til det feminine, men ikke alltid til feminisme. Hva skjer når tekstilens visuelle kvaliteter beholdes, men det taktile er borte? Endres verket når det fysiske fjernes og bare er til stede ”virtuelt” på foto - når teppet verken er varmt eller kan foldes?
Jeg har undersøkt dette på litt forskjellige måter.  Serien ”Flora” består av tre mindre arbeider basert på latinske blomsternavn. Teppene ble vist sammen med avbildning av tekstilene fotografert i superkvalitet, printet på tykt, matt akvarellpapir og montert på aluminiumsplater i størrelse 1:1. Svært få la merke til at det ene var foto og det andre tekstil før de ble gjort oppmerksom på det. Selv garvede tekstilkunstnere brukte tid på å se at det de trodde var en tekstil var et foto.
Ja vel, og hva så? – here I am where I must be, nissen er med på lasset.”

<p>Inga Blix, refreng  150x140  Foto: Tobias Nordvik</p>

Inga Blix, refreng 150x140 Foto: Tobias Nordvik

Alpelue
Ann Cathrin November Høibo stilte i mars til juni ut i Sal Haakon på Henie Onstad Kunstsenter.  Den unge og nyutdannede kunstneren hadde 430 m2 til disposisjon for sitt stedspesifikke prosjekt, Alpelue.  Et uvanlig tilbud og en unik mulighet for en kvinnelig kunstner som ønsker å utfordre tekstilfaget. Høibo arbeider med installasjoner hvor hun kombinerer ulike materialer og utforsker forskjellige teknikker. Med interesse for stofflighet og en idébasert holdning til materialet der tråder, stoffer og ulike tekstilreferanser er blandet med industrielle produkter. Denne utstillingen er den første av det som skal bli en årlig begivenhet, der Henie Onstad Kunstsenter skal invitere unge, uetablerte kunstnere til å vise seg frem i en større kontekst tidlige i kunstnerskapet.


Ann Cathrin November Høibo, Uten tittel (2012) Foto: Runa Boger


Ukjent landskap
I utstillingen Ukjent landskap på Hole ArtCenter, utforsker Simonnæs det metafysiske i overgangen fra en tilstand til en annen, handlinger knyttet til det som ligger bakenfor og utenfor motivet. Bildene er tredimensjonale, plexibokser med en for- og innside som i et konkret rom. Med utgangspunkt i foto,  iscenesetter Simonnæs situasjoner der bruk av tekstil/organza inngår for å kontrastere motivet i en lag på lag effekt. Resultatet er underfundige og poetiske bilder som utfordrer persepsjonen av hva man faktisk ser.


Lise Simonnæs, Lotus 152x132 Foto: Runa Boger

Retouch 2012
Bente Sætrangs separatutstilling i Kunstnerforbundets overlyssal har blitt betegnet som ”rått og flott” - en god karakteristikk. Sætrang reflekterer over formale problemstillinger der materialitet og fargeintensitet er det bærende prinsipp. På store, tekstile flak av brukt presenning utforsker Sætrang materialets motstand og tåleevne, fra silketrykk, spraymaling og fargeblyanter til sandpapir og slipemaskin. Sætrang søker utfordringer og forsker i ytterpunktene av det tekstile landskap.


Bente Sætrang the day after was different 200x300 Foto:Bente Sætrang. Fra uts Retouch 2012 i Kunstnerforbundet

Kjøttnypene
Kunstbanken på Hamar viste i våres utstillingen Unge Kunstnere fra Hedmark.  Nyutdannede kunstnere med opprinnelse fra regionen viste ulike installasjoner, tegninger, foto, video og ett tekstilt arbeid. Marthe Karen Kampens Kjøttnypene (2012), er en gigantisk komposisjon med organiske tegninger. En collage av løst hengende lapper laget av tynn silke, bomullslerret og papir. På hver av lappene er det malt eller tegnet ulike former i rosa nyanser. Bitene er tråklet med grove sting og ulltråd fast til et bakteppe av florlett organza. Et høyst kaotisk, levende, luftig og ungdommelig materialbasert verk som reflekterer humor og åpenhet.


Marthe Karen Kampen Kjøttnypene 300x450cm. Foto: Runa Boger

Too Solid For Poetry
En annen nyutdannet kunstner som arbeider med tekstil relaterte verk er Maria Brinch. Utstillingen på RAM galleri bringer oss inn i en erfaring der gamle og brukte materialer av ulike slag transformeres til et nytt kunstnerisk materiale. Nye billedlige forestillinger oppstår ved at materialet brettes og bearbeides innen sine egne premisser til nye rom, eller former. Det solide i det temporære er et av momentene i de kunstneriske undersøkelsene til Maria Brinch.


Maria Brinch. Fra utstillingen Too Solid For Poetry i RAM galleri. Foto: Øystein Thorvaldsen

Dual Net
Camilla Steinum (1986) arbeider med tekstil, maleri og skulptur. I de seneste prosjektene kombinerer hun faste strukturer mot vevde tekstiler. I vevens rutenett finner vi elementer fra filleryer, og rester etter liv som hår og greiner. Til master prosjetet ved kunstakademiet i Oslo satte hun skulpturene ut i naturen. Dette var med på å fremheve det forgjengelige aspektet i tekstilene og skulpturens forhold til omgivelsene. Steinum fullførte mastergraden på Kunstakademiet i Oslo våren 2012.
Se bilde øverst i artikkelen.

På vei gjennom
Solveig Aalbergs utstilling på Galleri Trafo i Asker består av syv verk hvorav 5 er utført i digitalvev og montert på langveggene. Motivet er ”kruseduller” som løper over flaten som svarte noter på hvite ark. Ytterkanten i bildene buer seg fint oppover og gir ytterlige referanse til et symfonisk verk med fem partiturer. Kunsthallen er stor, rå og krevende. Aalberg har løst det romlige ved å plassere et monumentalt verk på hver fondvegg / ende vegg. Verket Sjikt har vertikale myke striper og tråder,  på motstående vegg henger På vei gjennom med horisontale fargestriper. En befriende og taktil løsning i et ellers sterilt og grått utstillingsrom.


Solveig Aalberg Sjikt 410x290x120cm. detalj. Foto: Runa Boger

Tekstil Taktil
Kari Hjertholm på KunstSenteret i Buskerud, Drammen. Utstillingen Tekstil Taktil viste individuelle enkeltarbeider, men som var relatert til hverandre og som igjen forholdt seg til galleriets konkrete rom. Det som karakteriserer Hjertholms verk er taktilitet og fravær av farger. Tekstil billedkunst generelt, kjennetegnes ofte av en rik koloritt.  Hjertholm derimot, utforsker en nesten monokromatisk flate der spillet i svart og hvitt, mellom lys og mørke danner billekomposisjonen. En stille og kontemplativ utstilling, preget av fordypelse og ro. 


Kari Hjertholm, O d 133 Foto: Oddleiv Apneset

Billedtepper i norsk teknikk
Turid Juve har utstilling fra mai i til oktober i Villa Fridheim på Noresund. Juve er en nestor i norsk billedvev. Hun har holdt seg trofast til billedvevteknikken og spinner og farger garnet selv, ofte med plantefarger. Villa Fridheim er et ”eventyrslott” fra slutten av 1800-tallet med tårn, spir og dragehoder. Utstillingen Billedtepper i norsk teknikk blir vist i tårnrommet, et trangt rom med dårlig belysning og absolutt ikke egnet for tekstiler. Men billedteppene utfordrer rommet. Juve er en historieforteller, motivene kretser om de nære ting: den lille piken med fugl på hodet, den romantiske benken i haven og solnedgang over bryggekanten. Til tross for vanskelige visnings forhold, er det en fantasirik og morsom utstilling som finner sin integritet i det gamle kråkeslottet.


Turid Juve, Ute av kurs 85x95cm Foto: Runa Boger

Billedtepper
Fuglevaag underviste i mange år på tekstilavdelingen på SHKS (nå Kunsthøyskolen i Oslo) Hun hadde utdannelse fra Kunstakademiet i Warszawa og kom som et pust fra den store verden og påvirket studentene. Polen var en viktig bidragsyter for utviklingen av den moderne tekstilkunsten og Fuglevaag brakte med seg nye og internasjonale ideer om hva tekstilbasert kunst kunne være. Hun representerte et kraftfelt både som kunstner og som formidler av profesjonell faglighet. Fuglevaag brøt med den konvensjonelle norske veveteknikken og skapte furore på 70-tallet med verk som Huldra og Mot omskjæring. Nå er det farger, landskapsmotiv og prosessen som er bærende prinsipper. Men det er fortsatt ”et drabelig tempo over alt hun foretar seg” (sitat Ole Henrik Moe) Fuglevaag har i alle år hatt stor utstillingsvirksomhet både i inn- og utland.  Hennes arbeidskapasitet og entusiasme for faget er fortsatt til stede og i september stiller hun ut i Galleri Dobag i Kristiansund.


Brit Fuglevaag Det hender så mangt (2012) 130x90 cm Foto: William Garret

Utskriftsvennlig versjon av denne artikkelen

Legg inn din kommentar

Navn:
E-post:
Web:
Kommentar:

Husk meg?

Send meg en mail når noen svarer?

Spørsmål:

Hvilken dag kommer før søndag?

svar her: