The Fabric of Life

Louise Bourgeois CELL (CHOISY) 1990-93 marmor, metall og glass 306x170x241cm. Collection Ydessa Hendels Art Foundation, Toronto. Foto: Marcus Leith

The Fabric of Life

Tate Moderns retrospektive utstilling av Louise Bourgeois viser de mange sidene av en kunstner som er vanskelig å sette i bås. I løpet av sin over 70 år lange karriere har hun forandret metode, materiale, form og motiv, men elementer i tematikken går igjen.

2. November 2008


Selvbiografiske hendelser gjør seg gjeldene i mange av verkene – ikke minst i Cell (Choisy) (1990-93), et dukkehus i marmor, en kopi av huset Bourgeois bodde fra 1912-17, inngjerdet og med en diger giljotin hengende over seg det første verket besøkende på Tate Modern møter. Symbolikken er slagkraftig, barndommens sårbare glede står for fall. Den tyranniske faren til lille Louise og hans affære med guvernanten skulle komme til å dominere kunstnerens uttrykksverden i mange år fremover.

I sin første innelukkede installasjon, Destruction of the Father (1974) tar Bourgeois igjen opp farens tyranni. I en beskrivelse av verket sier hun: ”The piece is basically a table, the awful, terrifying family dinner table headed by the father who sits and gloats. And the others, the wife, the children, what can they do? They sit there, in silence. The mother, of course, tries to satisfy the tyrant, her husband. The children are full of exasperation…

So, in exasperation, we grabbed the man, threw him on the table, dismembered him and proceeded to devour him.” Installasjonen er mørk, ikledd sorte veggtepper og badet i et atmosfærisk, rødt lys. På middagsbordet ligger biter av kroppsdeler i rosa stoff. Kuleformer går igjen; de henger fra taket, og bobler opp fra små vulkaniske hauger i tekstil. De samme formene kan sees i Bourgeois’ skulpturer i marmor, hvor det harde materialet myknes av de slepne, runde formene, og viser kunstnerens forkjærlighet for motsetningens sameksistens – Janus ansiktet, det maskuline og det feminine, det myke og det harde. Men i Destruction of the Father er alt mykt. Som om dette innblikket i kunstnerens traumeverden ikke affekteres av virkelighetens soliditet og håndfasthet, men har drømmenes myke former.

<p>Louise Bourgeois The Destruction of the Father, 1974 gips, latex, tre, tekstil og rødt lys 237x362x248cm Courtesy Cheim & Red, Galerie Karsten Greve og Hauser & Wirth Zurich London. Foto: Rafael Lobato</p>

Louise Bourgeois The Destruction of the Father, 1974 gips, latex, tre, tekstil og rødt lys 237x362x248cm Courtesy Cheim & Red, Galerie Karsten Greve og Hauser & Wirth Zurich London. Foto: Rafael Lobato

I 1980 fikk Bourgeois sitt første store, separate verksted i en gammel tøyfabrikk i Brooklyn. Her begynte hun arbeidet med sine første ’celler’ – innhegnede, psykologiske rom i storstilte fysisk manifestasjoner. ’Celle’ viser til en rekke type rom; innestengte fengselsceller, munkecellenes rom for kontemplasjon, eller blodceller – ”the cells of our blood…that are next to each other yet separate.” Cellene utgjør noen av Bourgeois’ mest selvbiografiske verk. Som liten tilbrakte hun mye tid i farens verksted for antikviteter, noe som kan sees i disse visuelt tettpakkede installasjonene. Passage Dangeroux (1997) er en slik celle, et enormt bur formet som en speilvendt E med en rekke symbolbærende elementer. Installasjonen har en antikk estetikk, de seteløse stolrammene og gamle skinnstolene ser og lukter historikk. En babyseng, en barnehuske og en liten skolepult gir verket en nostalgisk fornemmelse. Veggteppet er falmet, og viser omrisset av et landskap og ansikter som om de var bleknede minner. Benrester, baller av hår og en elektrisk stol henviser til historiske vanitas-objekter, og gir installasjonen en uhyggelig undertone. Inntrykket er i konstant forandring idet nye elementer legges merke til, og perspektivet brytes hele tiden av strategisk plasserte speil.

Moren er også en viktig figur i Bourgeois’ kunstneriske virke. Hun livnærte seg gjennom restaurering av veggtepper som figurerer i flere av ’celle’ verkene. Også edderkoppen som går igjen i Bourgeois’ arbeider har hun beskrevet som en henvising til moren som syr, spinner, reparerer og skaper et hjem. I verket Spider (1997) vises en enorm edderkopp krøket beskyttende over et bur som inneholder fragmenter av gamle klær, fillete møbeltrekk og biter av veggtepper. Små amuletter henger fra burets tak og skaper assosiasjoner til en feminin, delikat sfære. Som i mange av arbeidene, er det en ambivalens i edderkoppens tilstedeværelse – den er både en beskytter og en trussel, samtidig voldsom og vakker.

I installasjonene benytter Bourgeois et karakteristisk mangfold av materialer i form av tekstiler, tre, gips, metall, glass, gummi, lateks, og stein. I senere tid har Bourgeois laget mange skulpturer i ren tekstil. Disse er skapt av stoff og klær hun selv har samlet i løpet av sin lange karriere. Skjorter, kjoler, håndklær, duker, gardiner, jakker og undertøy – alle inneholder minner og utgjør en slags journal. Noen tekstiler blir til naivistiske små figurer som går gjennom livets mange stadier, fra barndom, sex, fødsler, sykdom og død. Andre blir til makabre hodeskaller hvor skumgummien tyter ut i sømmene. Mykheten i materialet står ofte i opposisjon til råskapen i tematikken. Andre tekstiler settes sammen i høye tårn som minner om de strenge vertikale treskulpturene Bourgeois skapte tidlig i sin karriere. Treskulpturene og tøytårnene står som materielle og konseptuelle bokstøtter – første og siste bind i en serie som omfatter en lang karriere. Der treskulpturene utvidet skulpturbegrepet i sin tid og har en mer enkel, universell tematikk utgjør stabelen eller tekstiltårnet en slags vertikal, personlig dagbok. Gjennom over et halvt århundre har kunstnerens liv, minner og traumer krøpet inn i verkene, som beholder sine motsetninger, underfundighet og kompleksitet the fabric of life.

<p>Louise Bourgeois SPIDER, 1997 stål, tre, glass, tekstil, gummi sølv og gull 444x665x518cm Private Collection, courtesy Cheim & Read, New York Foto: Fredric Delpech</p>

Louise Bourgeois SPIDER, 1997 stål, tre, glass, tekstil, gummi sølv og gull 444x665x518cm Private Collection, courtesy Cheim & Read, New York Foto: Fredric Delpech

Utskriftsvennlig versjon av denne artikkelen

Legg inn din kommentar

Navn:
E-post:
Web:
Kommentar:

Husk meg?

Send meg en mail når noen svarer?

Spørsmål:

Hvilken dag kommer før søndag?

svar her: