Utsmykking av Mathopen barneskole i Bergen

Mathopen skole, Mosaikk, detalj. Foto: Inga Tveito

Utsmykking av Mathopen barneskole i Bergen

Åse Ljones og Ida Helland-Hansen

Organisk rom gir liv og sammenheng til påbygget skole.

8. September 2006


Nybygg Mathopen Skole
Ferdigstilt høsten 2005

Arkitekt: Arkitektkontoret Vaardal-Lunde AS

Kunstnerisk konsulent: Kari Dyrdal

Mathopen barneskole ligger i et utpreget kupert terreng i Hetlevik like utenfor Bergen. Skolen ble bygget i 1957. Den har gjennomgått en rekke ombygginger før den i 2005 ble tilført et nybygg som knyttet flere eldre bygninger sammen. I den forbindelse ble tekstilkunstnerene Åse Ljones og Ida Helland-Hansen engasjert til å utføre en utsmykking. Kunstnerne kom inn tidlig i planleggingsfasen, og fikk dermed mulighet til å utforme skole- plassen på en gjennomgripende måte.

Midt på skoleplassen står et praktfullt tuntre. En lyseblå sekskantet benk er bygd rundt stammen.
Utsmykkingen er utforming av skoleplassen som danner en skål mellom bygningene. Dekket er asfalt, lagt som en duk over kurvene i terrenget. Kunstnerne har bearbeidet overflaten ved å legge inn ulike materialer. Rullestein, skiferfliser, og andre typer fliser danner både rette og organiske linjer. Noen linjer knytter sammen de ulike bygningenes døråpninger, andre forklarer og leker med kurvene i terrenget. Et fint, gammelt støpejerns kumlokk har fått selskap av en rød betongsirkel med innlagte klinkekuler. Dette kan brukes som et spill; for eksempel Kinasjakk.

To buede steinbenker er bygd inn i terrenget og tegner opp deler av en sirkel i rommet. Benkene har to trinn som gir assosiasjoner til en tribune. Trinnene (setene) er skiferlagte. Skiferstripen fortsetter over plassen i en kurvet linje som knytter de to benkene sammen. Benkene er plassert foran hovedinngangene til den gamle og den nye fløyen. En snirklet linje av mosaikkfliser tegner den andre diagonalen som leder fra inngangen inn til den innerste delen av plassen. Mosaikken består av forskjellige skår av keramisk gods: porselen og ulike typer steingods. Farger og tekstur varierer sterkt. Detaljrikdommen er inspirerende og gir flaten kompleksitet og dynamikk. Utsmykkingen fremstår som avstemt og integrert. Det samlende midtpunktet som tuntreet utgjør, blir poengtert og spilt opp til på en fin måte. Benken som slutter om stammen gjør dette til et naturlig møtested. Arbeidet som er gjort balanserer godt, både i forhold til utsmykking og funksjon. Tribunebenkenes plassering og integrering i landskapet fremhever både funksjon og formegenskap på en vellykket måte. Kunstnerne har utnyttet terrengets potensial til å gi stedet særpreg og identitet. Form og fargeuttrykk er avstemt og subtilt. Dette er karakteristisk for arbeidene til både Ljones og Helland- Hansen. Hos Helland-Hansen kommer det fram i en tilsynelatende impulsiv estetikk. Med farger skaper hun en ofte lys og leken stemning i sine arbeider. Ljones er systematikeren som gir oss fargene i et asketisk og stringent uttrykk. Nitid og beregnende. Sofistikert. Jeg opplever de to kunstnerne som ganske forskjellige i uttrykk. Dette arbeidet fremstår som et godt samspill. Lekenheten er sluppet fri innenfor et gitt rom. Med klare intensjoner har de samlet rommet og gitt det en personlighet og brukervennlighet som stedet virkelig trenger.

Mathopen skole, Rødsirkel - kjempekinasjakk. Foto: Inga Tveito

Det er ikke uvanlig at kunstnere arbeider med et helt annet materiale i utsmykkingssammenheng enn de vanligvis utrykker seg gjennom. Jeg fornemmer tekstilkunstnernes måte å tenke i plastiske materialer på i formingen av skoleplassen og overflatebearbeidelsen. Dekket er behandlet som en føyelig masse, hvilket det jo også er. Asfalt er ofte forbundet med områder som er utformet strengt funksjonelt for kjøretøy; altså flatest mulig. Kunstnerne har imidlertid valgt å gi asfaltdekket en poengtert organisk kvalitet i samspill med terrengets flyt og variasjon. Innen tekstilfeltet arbeider kunstnerne med sammenføyninger av mange slag: søm, collager osv. De mestrer å sy sammen de ulike materialene slik at utsmykkingen får et helhetlig uttrykk. Man kan spore en ”tekstil angrepsmetode” på å løse skoleplassens utforming.

Det sprikende arkitektoniske resultatet av utvidelsen av skolens bygningsmasse er en utfordrende situasjon for utsmykking. Jeg synes Ljones og Helland-Hansen har mestret å styrke skolens helhetsinntrykk på en imponerende måte.

De kunne imidlertid gått enda lenger i lekenhet, og utfordret den noe tradisjonelle måten å tenke på. Vi har sett linjer med potteskår på plasser som en oppmuntring til ”følg-streken- leken” før. På den annen side er det ikke nødvendigvis noe poeng i å legge for mange føringer på et område hvor barn skal leke, og få mulighet til å konstruere og dekonstruere sine egne regler og systemer.

<p>Skoleplassen sett mot inngangen - nybygg til venstre Foto: Kristine Dybvad. Frikvarter på Mathopenskole - utsikt over plassen mot eldre bygning. Foto: Inga Tveito</p>

Skoleplassen sett mot inngangen - nybygg til venstre Foto: Kristine Dybvad. Frikvarter på Mathopenskole - utsikt over plassen mot eldre bygning. Foto: Inga Tveito

Utskriftsvennlig versjon av denne artikkelen

Legg inn din kommentar

Navn:
E-post:
Web:
Kommentar:

Husk meg?

Send meg en mail når noen svarer?

Spørsmål:

Hvilken dag kommer før søndag?

svar her: