Utvalgte europeiske museer

Heike Weber “Ikaros” Kunstmuseum Bonn. Foto: Runa Boger.

Utvalgte europeiske museer

På biltur i sommer var jeg innom flere tyske museer og gallerier pluss ett i Nederland, som jeg synes fortjener en presentasjon:

Kunst Museum Bonn
Kunsthalle Fridericianum, Kassel
Neue Galerie, Kassel
Groninger Museum, Groningen i Nederland
Nolde museum, Seebull

28. November 2011


På reise i Tyskland er det et museum jeg gjerne vender tilbake til, Kunst Museum Bonn. Mitt første møte med museet, sist på 1980-tallet, var en uforglemmelig opplevelse. Den gang lå museet i sentrum av Bonn i en ganske vanlig bygård. Det var den tyske kunstneren Sigmar Polke (1941) som fylte 5 etasjer med tegninger, grafikk og malerier. Siden har jeg hatt stor sans for tyske etterkrigskunstnere. Museet ligger i dag i Friedrich-Ebert-Allee 2 i et område kalt Museumsmeile. Det vil si at det er flere museer samlet i samme område. 

Kunstmuseum Bonn åpnet i 1992 og er bygget av arkitekt Axel Schultes. Ikke bare museets kunstsamling, men også arkitekturen blir betraktet som er et høydepunkt i Bundesstadt Bonn. Arkitekturen er stor og åpen med plasser, takterrasse og søyler. Karakteristisk for bygget er store, luftige både ute- og innerom. Den monumentale størrelsen kan minne om museumsbygg i tidligere Øst Tyskland, dog i en mer elegant utførelse. Bygget er en del av en kompensasjonspakke byen fikk da hovedstadsadministrasjonen ble flyttet fra Bonn til Berlin på 1980-tallet.

Innvendig er det store, lyse og ”flytende” utstillingsarealer der hvert rom har ulik dimensjonering. En gastronomisk kafé med utsikt til museumsplassen hører med til fasilitetene. En bokhandel, ikke stor, men med aktuelle bøker og ikke så my annet ”dill dall” som så ofte finnes i museumsbutikker. Museet huser en stor samling tysk kunst fra etter krigstiden, inkludert flere av mine favoritter, samt en internasjonal grafikk samling og videokunst.

Årets presentasjon fra den faste samlingen var utstillingen Color and Content. Noen av høydepunktene var blant annet arbeider av Gerhard Richter, flere bilder av Sigmar Polke, Joseph Buys Urobjekt: Erdtelephon (1967), Heike Weber Ikaros (2005) og Georg Baselitz Das Strassenbild (1979/80).  Det siste et monumentalt verk bestående av 18 bilder, hver på størrelsen 200x162cm, montert i to rader høyt oppe på veggen.  Andre interessante utstillinger i sommer var en sveitsisk samling konseptuelle fotografier kalt Through the Looking Brain, Rosemari Trockel med tegninger og collage og August Macke und die Rheinischen Expressionisten. www.kunstmuseum-bonn.de

Beveger vi oss litt nordøst for Bonn kommer vi til Kassel, byen som huser Dokumenta hvert fjerde år. Også utenom store kunstmønstringer finner man interessante utstillinger her. Kunsthalle Fridericianum er en gammel slottslignende bygning utført i klassisk stil, sentralt beliggende i Kasselsmidte på den store Friedrichplatz 2. Slottet ble bygget av greve Fridrich II i 1779, ikke som et residensslott, men som et offentlig museum i tråd med opplysningstidens ånd.  I følge internett er det den eldste offentlige museumsbygning på det europeiske fastland. I dag er det visningssted for samtidskunst.

Kunsthallens arkitektur, egnet seg utmerket til utstillingen Produced by Migro, som viste samtidskunst fra Migros Museum i Zürich. En samling med fokus på sosio-politisk relevans, som reiste spørsmål om forholdet institusjon, kunst og virkelighet. Et verk som skapte interesse var Minus av den sveitsiske kunstneren Christoph Büchel (1966). Ganske enkelt et stort kjølerom fylt med diverse artikler. På åpningsfesten ble rommet brukt som bar og der et band spilte.  Etter festen ble kjøleanlegget satt på og kjølerommet fungerte som et utstillingsobjekt, der publikum kunne gå inn, føle kulden og oppleve nedfrossende instrumenter, flasker og barutstyr.
I første etasje viste norske Gardar Eide Einarsson (1976) utstillingen Power Has a Fragrance - Et scenario fremstilt av sosiale konflikter mellom individer og samfunn med fokus på autoriteter og fremmedgjøring.  www.fridericianum-kassel.de

<p>Christoph Büchel, “Minus” (detail) 2002. Installation view of Produced By Migros at Kunsthalle Fridericianum, Kassel (25. June - 11. September 2011). Photo: Runa Boger.</p>

Christoph Büchel, “Minus” (detail) 2002. Installation view of Produced By Migros at Kunsthalle Fridericianum, Kassel (25. June - 11. September 2011). Photo: Runa Boger.

Foruten at Kassel er en fin by beliggende på et høydedrag over elven Fulda, har den også et annet galleri verdt et besøk. Neue Galerie Kassel (Staatliche und Städtische Kunstsammlungen) i Sloss Wilhelmshöhe med adresse Schøne Aussicht 1. Samlingen består av malerier, skulpturer og grafikk fra 1750 og fremover. Her er også nyere kunst fra 1960-tallet, inkludert Fluxus og et eget Buys-rom. Det var her jeg hadde min store Byusopplevelse for mange år siden og fikk sansen for hans kunstnerskap. Neue Galerie har innredet et rom rundt hans verk Das Rudel/ The pack (1969). Verket består av en Folkevognbuss og 20 sleder/kjelker lastet med filtruller, fett og lykter. Das Rudel er knyttet til Byus krigsopplevelser; filtrullene laget av animalske fibre representerer varme og beskyttelse, fettet står for ernæring og energi og lykten bringer lys i mørket. Det var Buys refleksjon og sans for organisk og forgjengelig materiale som fanget min interesse. Neue Galerie har vær stengt i flere år grunnet restaureringsarbeid, men åpnet igjen i november. www.museum-kassel.de

Groninger museum ligger i Groningen by i Flandern område nord i Nederland. Museet åpnet i 1994 og er tegnet av den italienske arkitekten Alessandro Mendini. Tre gjestearkitekter, Philippe Stark, Michele de Lucchi og Coop Himmelb(l)au, har designet hver sin utstillingspaviljong. Museet ligger midt i byens kanal og består av tre store konstruksjoner. Bygningene er koplet til fastlandet med to broer, hvorav den ene er en løftebro for båttrafikk i innlandet.

Museets arkitektur lar seg vanskelig beskrive - jeg har i hvert fall ikke sett liknende. Utvendig er deler av museet dekorert med fargerike keramikkfliser, andre malt i sterke farger, synliggjort og fremhevet i ulike fargevalører. Førsteinntrykket er et konglomerat av former og farger, et fantasibygg fra en futuristisk filmverden. Museet er satt sammen av ulike byggeklosser i forskjellige geometriske utforminger. Over vannflaten er tre bygningskomplekser synlige: En sirkelrund form (Starck paviljongen), en langstrakt rektangulær form (inngang, restaurant og administrasjon) og en kvadratisk form (Mendini paviljongen). Over Mendini paviljongen ligger Coop Himmelb(l)au paviljongen, med scene og plass for store installasjoner.

Den sentrale inngangsdelen hever seg flere etasjer opp som et høyt middelaldertårn, markert med spir og flagg. Under vannflaten (nivå 0) er paviljongene knyttet sammen i brede eller ovale korridorer, som en integrert del av museet. Her presenteres utstillinger og museets samlinger; kinesisk porselen og regionale malere. I motsetning til de fleste andre museer går man ned for å se kunsten - arkitektens intensjon er at kunsten skal være på samme nivå som vannet, ikke hevet over det hverdagslige.

Noe av det mest iøynefallende er fargesettingen på gallerirommene. Mendini paviljongene har pastellfargede vegger og gir sterke referanser til ungpikerom. Ulike farger i hver sal; rosa, himmelblå og lysviolett skaper en uvant intimitet i ellers nøytrale saler.  Her vises kontemporære utstillinger; i sommer var det store fotos av kinesiske Chi Peng og Material world, en kunst, design og mote utstilling. Spektakulære var de knallsterke fargene i paviljongene med bilder fra museets samling. Primærfarger rød, blått og gult, samt sekundærfarger violett, orange og grønt, som hentet fra Goethes fargesirkel, var valgt som referanse til de ekspresjonistiske bildene.

Dette er et museum som ikke skiller mellom de forskjellige kunstneriske disipliner, og kan karakteriseres som det 20. århundres postmodernisme, i følge katalogen. Det kunsthistoriske hierarki er fraværende, hvilket føles godt. Imidlertid, i mitt første møte med Groninger museum, fant jeg arkitekturen og de romlige utformingene langt mer interessant, enn de respektive utstillingene.  www.groningermuseum.nl

Nolde museum ligger i Seebüll nord i Tyskland, helt på grensen til Danmark. I det flate, åpne slettelandskapet, omgitt av beitende kyr, svaiende siv og røde valmuer, er det lett forståelig at Emil Nolde (1867-1956) fant inspirasjon og arbeidsro. Jeg har vært her flere ganger tidligere, beundret hans akvareller og fargeglede i maleriene, men ergret meg over trange og små utstillingsrom. Forventningen var derfor stor til å se hans verk, presentert i et nytt og moderne galleri.

Gleden varte ikke lenge - det første man møter i det nye museumsbygget, er en stor salgshall og en snerten restaurant. I annen etasje biografisk info og film om kunstnerens liv og virke. Ikke ett bilde! Akvarellene og maleriene henger fremdeles i den gamle bygningen, Noldes tidligere hjem og atelier. Maleriene er ”stablet” langs gulvet i to høyder. Akvarellene og tegningene presenteres i små, trange beboelsesrom uten mulighet til avstand til bildene.

Den nye bygningen, diskret plassert i landlige omgivelsene, skjemmes av kommersiell virksomhet. Ikke ulikt andre private museer, satser man på salg av artikler av ymse slag som ikke har det ringeste med Noldes kunst å gjøre, bortsett fra navnet: Her selges Noldeparaply, Noldeblyant, Noldeolje, Noldeviskelær, Noldesjokolade osv, osv. Et skuffende museumsbesøk, men et vakkert naturlandskap med usedvanlig høy og blå himmel, diende kalver, kyr i uvante fargesjatteringer, en nærliggende overnattingskro med hyggelig vertskap pluss eminent reisefølge, veide opp for skuffelsen. www.nolde-stiftung.de

<p>Groninger Museum. Foto. Runa Boger.</p>

Groninger Museum. Foto. Runa Boger.

<p>Nacho Carbonell fra serien: “Evolution-collection” Groninger Museum. Foto: Runa Boger.</p>

Nacho Carbonell fra serien: “Evolution-collection” Groninger Museum. Foto: Runa Boger.

<p>From the collection “Mummification” (2009) by Iris van Herpen in the Groninger Museum. Foto: Runa Boger.</p>

From the collection “Mummification” (2009) by Iris van Herpen in the Groninger Museum. Foto: Runa Boger.

Utskriftsvennlig versjon av denne artikkelen

Legg inn din kommentar

Navn:
E-post:
Web:
Kommentar:

Husk meg?

Send meg en mail når noen svarer?

Spørsmål:

Hvilken dag kommer før søndag?

svar her: